Sommeren 2000 dro jeg sammen med en annen synfarer med lang erfaring til Bjørkelangen for å synfare et mindre område av et eldre o-kart. Tidligere var 2 kart klubben hadde fått lagd, blitt nektet godkjenning og ett i en naboklubb i samme distrikt, så det var jo med bange anelser vi dro bortover.

På forhånd var kartet anmeldt, og jeg ga kontrolløren beskjed om at jeg vil være i Bjørkelangen den og den uken og ville sette pris på feedback på de første dagenes synfaring. Kunne kontrolløren komme å ta en titt på det vi til da hadde synfart? Intet skjedde.

Grunnlaget vi brukte var et eldre orienteringskart, og originalen var tegnet på slik at det var vanskelig å se hva som opprinnelig var med på det, men vi opplevde grunnlaget som brukelig. Selvfølgelig kunne vi bedt om en revisjonskonstruksjon , men dette ville jo fordyret kartet ganske kraftig. Vi ble bedt om å gjøre så godt vi kunne, og det gjorde vi. Jeg har i alle år (siden 1974) tatt timebetaling for å kunne gjøre en samvittighetsfull jobb. Dette har klubbene som har hyret meg respektert og forstått verdien av. Antall timer pr. km har variert fra 15 (en gang i Nord-Østerdal) til 60 (Larvikdistriktet). Antall timer er jo avhengig av terrengtype og kvaliteten på grunnlaget.
Her ser du det gamle kartet vi skulle forbedre ved hjelp av de detaljer på kartet som var riktig + skritting, sikting og vurdering. Nordøstre delen var det forresten teknisk kart over, bedre grunnlag finnes ikke (Klikk deg til siden om det).

Her kan du sammenligne det ferdige kartet med det nye. Som du ser forbedret vi kurvebildet kraftig og la inn mange nye detaljer som egner seg som postdetaljer.

Det gikk noen måneder før kartkontrollen ble tatt. Kontrolløren hadde gjort en samvittighets-full jobb og sendt meg en oversikt over de feil og mangler han hadde funnet (selvfølgelig finner en feil når en går rundt på et kart). Kontrollen var jeg meget godt fornøyd med, det er ikke ofte jeg opplever slik feedback på det jeg gjør. Jeg følte at det var nyttig og at det vil gjøre at jeg skjerpet meg ved neste synfaringsoppdrag.
Men han kunne ikke godkjenne kartet p.g.a. litt dårlig stiklassifisering her og der. En erfaren synfaring gikk over hele stisystemet og kom med noen få forslag til endringer. Dette ble digitalisert inn og nytt kart ble sendt til kontrolløren. Ingen godkjenning kom den høsten. Kontrolløren hadde ikke tid til å gå over kartet igjen.

Men neste vår skjedde det noe. 3 eller 4 av kontrollørene i Akershus o-krets gikk samlet rundt på kartet for å sjekke det. Gjett om de fant noe. Ikke en telefon til meg, bare et brev om at kartet ikke var godkjent og at jeg kunne klage til kartkomiteen i Norges o-forbund.
Jeg ble enig med formann i klubben om at vi skulle spørre en av kontrolløren om han kunne tenke seg å gå over kartet slik at det kunne godkjennes. Dette sa han seg villig til. Jeg fikk noen endringer fra han, til og med noen søkk vi ikke hadde greid å finne (+ et brev om at kartet burde vært godkjent med en gang).
Da ble kartet godkjent 10 måneder etter at kartet var synfart (og 4-5000 kr dyrere for et kart på litt over 2 km²?)

Kartet skulle brukes til KM kort i Akershus. Løypeleggeren var fornøyd med kartet og kom med noen få korreksjoner i forbindelse med løypeleggingen. Kartet ble trykt, KM arrangert, og ingen klager fra løperne som antakelig ikke oppdaget de vanlige feilene på o-karta våre: Litt avstandsfeil og nabounøyaktighet her og der.