Mange av oss profesjonelle karttegnere opplever av og til at synfaringen vår ikke blir godkjent. Dette skjer i noen få o-kretser der kartkontrollørene er alt for kravfulle i forhold til de retningslinjer kartnormen legger opp til. Selv holdt jeg på i nesten ett år før Eksismoa ble godkjent

Kartkontrollen vokste fram på 1970-tallet for å dekke følgende behov:
- Forebygge at det ble trykket o-kart som var for dårlige.
- Sikre at den offentlige støtten ble utnyttet på en god nok måte
- Gi råd til uerfarne synfarere.
- Hjelpe lag som bruker leide synfarere, men som ikke har kvalifiserte medlemmer til å kontrollere om de innleide synfarerne har gjort en god nok jobb.

Gunnar Mosevoll har hatt mange oppdrag som kartkontrollør, senest nå i

NM senior i 2002. Og for noen år siden var han kontrollør ved VM i Grimstad i 1997. På NOFs kartkonferansen i november 2002 hadde han et lengre innlegg om kartkontroll: KARTKONTROLL - tanker og erfaring. Her kan du klikke deg til foredraget hans i delvis stikkords form
Her understreker han sterkt at kontrolløren skal veilede på en positiv og pedagogisk fornuftig måte. Men hovedpoenget han kom med var en oversatt setning fra den engelske originalutgaven:

Feil som o-løpere i fart ikke oppdager, skal godkjennes.

Denne setningen er ikke tatt med i den norske utgaven. Er det bevisst? Ikke var det tatt med i referatet fra kartmøtet heller. I alle fall er det enkelte kontrollører som henger seg opp i en masse småfeil, og derfor underkjenner kart som det er jobbet samvittighetsfullt med, det opplevde i allefall jeg med o-kartet Eksismoen for OK Øst. Her er historien.)

Akershus kartkomite har utarbeidet et kartkontrollskjema som enkelte andre kretser har benyttet varianter av. Kontrollørene her i Vestfold fikk også et slikt skjema for noen år siden. Resultatet var at flere klubbsynfarere som har vært villige til å bruke av fritiden sin og har gjort en samvittighetsfull jobb i mange år, nå nektet å synfare mer, lysten og gleden ved å prøve seg som karttegner ble borte. Den negativiteten som det skjemaet resulterte i, stoppet iallfall mye av klubbsynfaringen her i Vestfold. Jeg er stolt av at jeg fikk satt en stopper for bruken av det skjemaet her i kretsen.

Men det har vært vanskelig å få i gang klubbsynfaring igjen. Er det ikke viktig at klubbene kan legge til rette for slik trening for de unge lovende løperne sine. Jeg mener det er meget god o-teknisk trening. I alle år har klubbsynfaring vært starten for mange som siden har synfart mange kart, og er det noe vi trenger så er det rekruttering til yrket. All erfaring viser at det tar år å bli en god synfarer (1-2-3). Mange har prøvd seg som synfarer og funnet det for vanskelig, Noen gir seg ikke og blir brukelige. Og noen få blir gode, bl.a. blir de gode kurverettere.)
Vi trenger rekruttering til synfareryrket. Mye av resynfaringen rundt omkring i klubbene bør fortsatt foretaes av hobby-synfarere. Kvaliteten på de fleste av de klubbsynfarte karta har stort sett vært brukelig, og fungert bra nok når løp er blitt arrangert på dem.

Mange kontrollører får et slik skjema å fylle ut og forstår kanskje ikke hvor vanskelig synfaring egentlig er. En pirkete kontrollør som går rundt i terrenget, finner selvfølgelig feil og mangler. Store undersøkelser foretatt i Finland, Sverige og her i Norge også forteller oss det. I den finske undersøkelsen f. eks. har 15 synfarere synfart på det samme grunnlaget, og gjett om det ble mye rart. Klikk og ta en titt selv! Karttegning er dessverre fortsatt mye skritting, sikting med kartet orientert v.h.a. kartkompasset - og vurdering. Men det hjelper mye å ha et kompass på synfaringsplaten eller gå med et tommelkompass på handa en holder synfaringsplaten i.

Det er få som vet hvor mange endringer erfarne synfarere gjør i et normalt terreng med et normalt bra grunnlag på 5-6 km². Det er snakk om 5-6000. Men selvfølgelig kan det gjøres bedre. Ta en titt på Lunderseter-undersøkelsen. Her fikk jeg for mange år siden en ilter klage på at det manglet en grøft. Jeg hadde lenge hatt planer om av ren nyskjerrighet å lage en slik undersøkelse der jeg telte opp alle korreksjoner jeg gjorde på et kartgrunnlag: Opptellingen viste at 54 grøftebiter på kartgrunnlaget var riktige, men jeg hadde synfart/innkorrigert 369. 549 steiner ble lagt inn og 159 steiner på grunnlaget ble strøket. o.s.v. og o.s.v. Ta en titt på alle talla! )

I et område med tett og høy skog nede i Vestfold er det ikke mye en kunne bruke av kurvene. Her f. eks. ser du grunnlaget og det nye kurvebildet (lagd etter beste evne).